Nordre Piperen

Av Mikkel McAlinden (2020)

Om kunstverket

Nordre Piperen

Jeg blir stadig overrasket over min egen optimisme og mangel på erkjennelse over at ting endrer seg raskt. Hvis sola skinner en dag har jeg en urokkelig tro på at den vil skinne i morgen og dagen etter, selv om all erfaring tilsier det motsatte. Det kommer skyer, regn, høst og vinter. Hver dag flytter sola seg litt. Dette vet jeg men den standhaftige idiotiske troen på tingenes tilstand er urokkelig. Hvis jeg kommer tilbake til et motiv en måned senere så er jaggu bladene på bjørka blitt litt gule og skyggen fra sola har flyttet seg en meter til høyre og jeg er igjen overrasket og kanskje til og med litt snurt. Kanskje dette er en forutsetning for å ta naturbilder - ideen om at jeg kan komme tilbake om litt og ta bildet om igjen eller ta noen ekstra bilder som jeg trenger for å fullføre verket, selv om jeg vet noe annet.

Så er jeg i Lunner og prøver å finne et motiv. Optimismen er uforandret. Jeg har en idé om skogen, vannet og motlys. Heldigvis fikk jeg en guide i Karigrethe Rækstad Halvorsen og vi fant relativt raskt fram til motivet. Og her er problemet; det motivet vi fant ble bare en bekreftelse av visualiseringen jeg hadde i hodet og det bildet var jeg allerede ferdig med. Jeg vil jo helst overraske meg selv og lage et helt nytt bilde jeg ikke har sett før. Resultatet ble et motiv jeg så på veien til det andre motivet. Muligens er dette en slags fingert overraskelse, dette forløpet har tross alt skjedd en rekke ganger før, allikevel ble jeg behagelig overrasket denne gangen også. Vannet du ser er Nordre Piperen, men det er ikke spesifikt Nordre Piperen. Å lage et verk er for meg å lage en tilstand, en plattform, der betrakterens erindringer og opplevelser kan blande seg i opplevelsen av stedet. I dette tilfellet et sted der Nordre Piperen ikke eksisterer lenger.

Jeg ser ut av vinduet. Det blåser hardt og det er noen fantastiske skyer på horisonten. Jeg har ikke sett akkurat denne formasjonen av skyer før og som alle andre skyformasjoner jeg har sett før, kommer jeg aldri til å se det igjen.


Mikkel McAlinden, September 16, 2020

Relaterte artikler